.png)
Skrevet av Dr. John C. Lowe
Originalspråk: Engelsk
I dette nyhetsbrevet tar jeg opp et spørsmål jeg ofte får fra lesere av drlowe.com” target=”_blank” class=”bb-url”>http://www.drlowe.com”>drlowe.com
Innsendernes ord er litt forskjellige, men om og om igjen stiller de det samme spørsmålet, så jeg syntes det var greit å publisere det generelle svaret mitt her.
Det ofte stilte spørsmålet lyder omtrent slik:
"Jeg har veldig høye antistoffer, men TSH, T4 og T3 er normale. Jeg har mange hypothyreoide symptomer og min basale kroppstemperatur er ekstremt lav, vanligvis 35,94 grader. Men legen min sier at antistoffene ikke er så viktige og at jeg ikke trenger å ta skjoldbruskkjertelhormon.
Er du enig med ham eller ikke?"
Svaret mitt er alltid det samme: Jeg er absolutt ikke enig med legen. Tenk først betydningen til begrepet "antistoffer." Ordet betyr "mot", og akkurat som frostvæske forhindrer bilens radiator fra å fryse, vil antistoffer jobbe mot skjoldbruskkjertelen. Hvis de holder seg høye, vil de før eller siden hindre kjertelen fra å fungere normalt. Symptomene dine og den ekstremt lave basale kroppstemperaturen din tyder sterkt på at kjertelen din allerede er svekket.
Hvordan vet vi om skjoldbruskkjertelen har blitt skadet? Ikke nødvendigvis ved å måle TSH-, T4- eller T3-nivåene dine. Nivåene av disse hormonene kan være innenfor referansen eller utenfor. Blodnivåene er bare ikke pålitelige nok til å fortelle oss om en person har tilstrekkelig skjoldbruskkjertelhormon til at cellene hans eller hennes kan fungere normalt. Endokrinologispesialiteten og dens sponsorer ønsket med all kraft at disse testene skulle være de ultimate målingene. Men det er de definitivt ikke!
TSH-, T4- og T3-nivåene varierer dramatisk hvert 30. minutt (1, 2, 3, 4).
På grunn av denne ekstreme variasjonen, med mindre nivåene er langt utenfor referansen, er de unøyaktige kriterier for å konkludere om vevet ditt har nok skjoldkjertelhormonregulering. Jeg har gjort hundrevis av målinger av pasienters hvilestoffskifte. Noen pasienter tok skjoldbruskkjertelhormon og andre ikke.
For pasienter med lavt stoffskifte har jeg gjort differensialdiagnoser for å finne ut den mest sannsynlige årsaken til de lave nivåene. Den mest sannsynlige årsaken til de fleste av dem har vært for lite regulering av skjoldbruskkjertelhormon. Jeg vet fra statistiske analyser av dataene fra disse evalueringene at TSH-, T4- og T3-nivåene ikke pålitelig forutsier hvilke pasienter som har og ikke har for lite tyreoideahormonregulering.
Høye skjoldbruskkjertelantistoffer er viktige i seg selv. Fordi dine er høye, bør du være motivert for å få dem tilbake til referanseområdet. Hvis en pasients antistoffer forblir høye, kan de til slutt kryssreagere med et annet vev enn skjoldbruskkjertelen. Pasienten vil da ha autoimmun sykdom i både skjoldbruskkjertelen og det andre vevet.
Jeg finner antistofftester mye mer nyttige enn TSH, T4 eller T3. Høye antistoffer indikerer at en pasients symptomer kommer fra for lite tyreoideahormonregulering når TSH, T4 eller T3 ikke viser det. Tenk på studien fra 1996 av Aarflot og Bruusgaard (5). De inkluderte 737 menn og 771 kvinner i studien. Menn og kvinner som hadde kronisk utbredt muskel- og skjelettsmerter (ofte diagnostisert som "fibromyalgi") hadde en høyere forekomst av antistoffer enn menn og kvinner som ikke hadde smerter. Men TSH-, T4- og T3-nivåene for de to gruppene menn og kvinner var ikke forskjellige.
Forskningen min er nå fullført angående å vise at fibromyalgisymptomer hovedsakelig skyldes for lite regulering av skjoldbruskkjertelhormon. I lys av dette tyder Aarflot og Bruusgaards funn på at antistofftester viser for lite regulering av skjoldbruskkjertelhormon, mens nivåene av TSH og skjoldkjertelhormonene ofte ikke klarer det.
Som den kjente skjoldbruskkjertelspesialisten Dr. Robert Volpé har skrevet, kan TSH-, T4- og T3-nivåene være "normale" i årevis til tross for at pasienter har autoimmun tyreoiditt hele tiden (6).
Du kan ha mer tillit til ditt behov for thyreoideahormonbehandling hvis du har en eller flere av de fysiologiske avvikene som er vanlige blant hypothyreoideapasienter. Avvikene inkluderer
- 1 en lav basal kroppstemperatur, som du har;
- 2 en basal puls for som er lav for ditt nivå av kardiovaskulær kondisjonering;
- 3 en langsom avspenningsfase under akillesrefleksen; og
- 4 en lavspent R-bølge i QRS-komplekset til din EKG.
Du kan selvfølgelig måle temperatur og puls hjemme. Forhåpentligvis vil legen din samarbeide ved å teste akillesrefleksen din og måle spenningen til R-bølgen din. Når pasienter kommer til klinikken vår, gjør vi også tester av hvilestoffskiftet, og vi måler sammensetningen av kroppen deres. Vi måler kroppssammensetning slik at jeg finner pasientenes "slanke" kroppsvekt (Det man ville veid om man ikke hadde hatt ekstra overvekt feks). Jeg bruker målingen i en ligning for å finne ut hvordan stoffskiftet hans eller hennes bør være. Deretter, når vi måler pasientens faktiske metabolske hastighet, kan jeg beregne hvor lav den er sammenlignet med hva den burde være.
Kroppssammensetningsmålingen er viktig av en annen grunn: slik at jeg kan avgjøre om pasienten har et tegn som er vanlig blant hypotyreosepasienter. Dette tegnet er for mye kroppsfett for pasientens kosthold og fysiske aktivitetsnivå. Når pasienter kommer til vår klinikk, har vi fordelen av å kunne observere dem personlig.
Grunnen til at dette er verdifullt er at hvis en lege har lært de fysiske tegnene på hypotyreose (7), kan han eller hun vanligvis fortelle mye om en pasients skjoldbruskkjertelstatus bare ved å observere pasienten selv.
Med tanke på det jeg sa ovenfor, håper jeg at én ting er klart: enten du kommer til klinikken vår eller ikke, kan du samle info og stoff som burde overbevise enhver fornuftig lege om at du sannsynligvis har for lite tyreoideahormonregulering. Hvis du har det, er en utprøving av skjoldbruskhormonbehandling – men ikke T4 – erstatning på sin plass.
Husk at TSH, T4 eller T3 ikke på en pålitelig måte for å fortelle deg om du trenger eller ikke trenger behandling. Så hvis du lar legen din nekte deg en utprøving av hormonbehandling på grunn av referansenivåene til disse testene, vil du la ham eller henne sette helsen din og ditt velvære på spill. Jeg personlig ville ikke latt en uinformert lege utsette meg for det.
Referanser
1. Kraus, R.P., Phoenix, E., Edmonds, M.W., et al.: Exaggerated TSH responses to TRH in depressed patients with ‘normal’ baseline TSH. J. Clin. Psychiatry, 58(6):266-270, 1997.
2. Baumgartner, A., Dietzel, M., Saletu, B., et al.: Influence of partial sleep deprivation on the secretion of thyrotropin, thyroid hormones, growth hormone, prolactin, luteinizing hormone, follicle stimulating hormone, and
estradiol in healthy young women. Psychiatry Res., 48(2):153-178, 1993.
3. Ain, K.B., Pucino, F., Shiver, T.M., et al.: Thyroid hormone levels affected by time of blood sampling in thyroxine-treated patients. Thyroid, 3(2):81-85, 1993.
4. Sakaue, K.: Studies on the factors affecting serum thyrotropin levels in healthy controls and on the thyroid functionin depressed patients using a highly sensitive immunoassay. Nippon Naibunpi Gakkai Zasshi, 66(10):1094-1107, 1990.
5. Aarflot, T. and Bruusgaard D.: Association between chronic widespread musculoskeletal complaints and thyroid autoimmunity. Results from a community survey. Scand. J. Prim. Health Care, 14(2):1111-1115, 1996.
6. Volpé, R.: Autoimmune thyroiditis. In Werner and Ingbar’s The Thyroid: A Fundamental and Clinical Text, 6thedition. Edited by L.E. Braverman and R.D. Utiger, New York, J.B. Lippincott Co., 1991, pp.921-933.
7. Lowe, J.C.: The Metabolic Treatment of Fibromyalgia. Boulder, McDowell Publishing Co., 2000.
Comments